ÅPNE KONSERTER

Norheim Kirke, Karmøy, 21. februar
Visefestivalen Lucidor, Fredrikstad, 3. mars
Vegårsheihallen, Vegårshei, 20. april (se www.yme.no)
Landsbyhuset, Randaberg 3. mai
Sjømannskirka, New York, NY, USA 29. september
Norsk Høstfest, Minot, North-Dakota, USA 2-4 oktober

"Melankomikkens mestere" Anmeldelse

MELANKOMIKKENS MESTERE
Anmeldelse Stavanger Aftenblad 10/3-12
Tekst: Kristin Aalen
Terningkast: 5

Når Per Henning Uppstad og Odd Ragnar Waade er så deilige å lytte til, skyldes det at de lirker ettertanke inn bak hverdagens fortredeligheter. Samt at de har full kontroll på timing og musikalsk framføring.

Kabaret (premiere)
”Nye Norske Nederlag”
Med:
Per Henning Uppstad og Odd Ragnar Waade
Bass/perkusjon: Geir Otto Wathne
Regi: Heidi Kristing Ommundsen/Kirsten Halle
Medarrangør: Randaberg kommune
Varighet: Knappe 2 timer med pause
Publikum: Ca 60

TUNGENES FYR
Metoden er velkjent fra tidligere show: Waade trakterer gitaren glitrende og synger underfundige strofer i nøye veksling med Uppstads rare fortellinger. Mens Odd Ragnar synger «Kvite linjer tegner seg…» og skildrer vår livs båt som søker trygg havn, serverer Per Henning en merksnodig historie fra jobber der man bes ikke å kjøre firmabilen helt fram. Så vrir han poenget til «foss ikke helt fram» i hvit fyrlyssektor hvis du er til sjøs – da havner du på land. Den virker kanskje uforståelig, ærede leser, men artistene formidler tekstlige detaljer med en perfekt timing som gjør at vi koser oss i Tungenes fyr.

SUVERENT EKSEMPEL
Overskriften «Nye Norske Nederlag” fungerer utmerket da Uppstad & Waades profil er å blottlegge nedturer som de fleste tør kjenne seg igjen i.

Kostelig er historien om svigerinnen og mannen som rotet bort kvitteringen etter å ha bommet på et madrasskjøp på Ikea. Eller hva med Uppstad som stadig løper ut i stillongs for å rekke bossbilen fordi han glemte å sette ut dunken kvelden før? Nummeret er et perfekt eksempel på duoens kjennemerke: Melankomikk. Mens man ser for seg den halvnakne mannen som prøver å bli kvitt ukas søppel synger de to et refreng som dufter av poesi:

«Hold meg fast når stormen kommer settende /
elsk meg gjønå dagen når eg gruer meg for nettene /
dunk meg når du vett eg må stå opp».

Det er lekkert.

HUSK Å LEVE
Det er mulig Uppstad & Waade tar seg en smule vann over hodet når de tidlig i kabareten hevder å ville være slaven fra romerske seiersopptog som skulle rope ut ”Memento mori” – husk at du skal dø. Snarere er tekstene deres en iherdig påminnelse om at vi må våge å leve.

Aldeles nydelig er sangen ”Korfor vil du ikkje udpå her kor det e så fine sand...” der den ene er redd for å svømme der det ikke er bunn, den andre tør ikke elske en kvinne og stole på henne, og der refrenget lover at ”eg ska hålla deg i håndå heile vegen inn til land”.

De to kan se ut som de improviserer, men bak det hele ligger grundig arbeid med tekstene, masse arbeid med framføringen, kombinert med et parodisk talent, enten Waade hermer Eggum, Eidsvåg og Paus, eller Uppstad kjæler med sin nyeste Ipad-app – et trekkspill – i kveldens mest spotske innslag: at vi trenger en app for å løse alle våre problemer.

En darling kunne vært drept: Mannens julegavekjøp. Den har jeg hørt før. Og likevel: Også da lo vi.

Video - Aftenbladet: "Får du app-sangen på hjernen?"

Regn frå lyktestolpar - Stavanger konserthus

blåmann - stavanger konserthus

søndag 29. november 2009

Stavanger Aftenblad om en "fantastisk" sang: "Regn Frå Lyktestolpar" 24.11.09

Dette skal egentlig handle om NRK, som er den evige verdien, den trygge fornemmelsen om vi alltid kommer til å vende tilbake til i det store mediekaoset.

Vanligvis hører jeg bare radio i bilen, for radiolytting er hva biler egentlig ble laget for. Flyttinga av folk og gjenstander er en behagelig bivirkning ved at du kan sitte varmt og tørt og høre på skjønn sang og svimete resonnementer mens du betrakter livets musikkvideo gjennom frontruta. Vanligvis hører jeg bare på Radio Norge, for der tror jeg de spiller dagsaktuell mjukrock ra det tidlige 1980-tallet. Dessuten har de fest hver dag i Radio Norge og roper og forteller vitser til hverandre, så når man har hørt på dem i ti minutter, er det ingen grunn til  å gå ut om kvelden eller invitere naboer på pizza og høytprat.

Men så havnet jeg innom NRK igjen. Ikke den aktivt skeive oslokanalen P3, som er for identitetssøkere. Fordi Nothugs stafett-innspurt gikk samtidig med at jeg flytta meg til familieselskap på Gausel søndag, ble bilradioen flyttet til NRK1 som så mange høre på at ingen innrømmer det.

Sånn skjedde det at jeg oppdaget hva Norge egentlig handler om. Plutselig kom det en fantastisk sang med refrenget "Koffer regne' det fra lyktestolpane, pappa?", og ifølge NRK var den laget og framført av et revypar fra Randaberg.

I ettertid har jeg googla meg grønn, jeg har søkt i Aftenbladets tekstarkiv på revy og Randaberg og "Koffer regne det", men det utrolige revyparet fra Randaberg finnes ikke ett eneste sted. Så nå kommer jeg til NRK. Det er ettervert det eneste overraskende stedet i hele verden. Du kan tilbringe helga i Katmandu og spise den samme bruegerkongen som du får på torjå, men det eksisterer bare èn plass der det plutselig dukker opp sanger om koffer det regne fra lyktestolpane. NRK1.
Journalist Arild Abrahamsen, Stavanger Aftenblad 24.11.2009