ÅPNE KONSERTER

Norheim Kirke, Karmøy, 21. februar
Visefestivalen Lucidor, Fredrikstad, 3. mars
Vegårsheihallen, Vegårshei, 20. april (se www.yme.no)
Landsbyhuset, Randaberg 3. mai
Sjømannskirka, New York, NY, USA 29. september
Norsk Høstfest, Minot, North-Dakota, USA 2-4 oktober

"Melankomikkens mestere" Anmeldelse

MELANKOMIKKENS MESTERE
Anmeldelse Stavanger Aftenblad 10/3-12
Tekst: Kristin Aalen
Terningkast: 5

Når Per Henning Uppstad og Odd Ragnar Waade er så deilige å lytte til, skyldes det at de lirker ettertanke inn bak hverdagens fortredeligheter. Samt at de har full kontroll på timing og musikalsk framføring.

Kabaret (premiere)
”Nye Norske Nederlag”
Med:
Per Henning Uppstad og Odd Ragnar Waade
Bass/perkusjon: Geir Otto Wathne
Regi: Heidi Kristing Ommundsen/Kirsten Halle
Medarrangør: Randaberg kommune
Varighet: Knappe 2 timer med pause
Publikum: Ca 60

TUNGENES FYR
Metoden er velkjent fra tidligere show: Waade trakterer gitaren glitrende og synger underfundige strofer i nøye veksling med Uppstads rare fortellinger. Mens Odd Ragnar synger «Kvite linjer tegner seg…» og skildrer vår livs båt som søker trygg havn, serverer Per Henning en merksnodig historie fra jobber der man bes ikke å kjøre firmabilen helt fram. Så vrir han poenget til «foss ikke helt fram» i hvit fyrlyssektor hvis du er til sjøs – da havner du på land. Den virker kanskje uforståelig, ærede leser, men artistene formidler tekstlige detaljer med en perfekt timing som gjør at vi koser oss i Tungenes fyr.

SUVERENT EKSEMPEL
Overskriften «Nye Norske Nederlag” fungerer utmerket da Uppstad & Waades profil er å blottlegge nedturer som de fleste tør kjenne seg igjen i.

Kostelig er historien om svigerinnen og mannen som rotet bort kvitteringen etter å ha bommet på et madrasskjøp på Ikea. Eller hva med Uppstad som stadig løper ut i stillongs for å rekke bossbilen fordi han glemte å sette ut dunken kvelden før? Nummeret er et perfekt eksempel på duoens kjennemerke: Melankomikk. Mens man ser for seg den halvnakne mannen som prøver å bli kvitt ukas søppel synger de to et refreng som dufter av poesi:

«Hold meg fast når stormen kommer settende /
elsk meg gjønå dagen når eg gruer meg for nettene /
dunk meg når du vett eg må stå opp».

Det er lekkert.

HUSK Å LEVE
Det er mulig Uppstad & Waade tar seg en smule vann over hodet når de tidlig i kabareten hevder å ville være slaven fra romerske seiersopptog som skulle rope ut ”Memento mori” – husk at du skal dø. Snarere er tekstene deres en iherdig påminnelse om at vi må våge å leve.

Aldeles nydelig er sangen ”Korfor vil du ikkje udpå her kor det e så fine sand...” der den ene er redd for å svømme der det ikke er bunn, den andre tør ikke elske en kvinne og stole på henne, og der refrenget lover at ”eg ska hålla deg i håndå heile vegen inn til land”.

De to kan se ut som de improviserer, men bak det hele ligger grundig arbeid med tekstene, masse arbeid med framføringen, kombinert med et parodisk talent, enten Waade hermer Eggum, Eidsvåg og Paus, eller Uppstad kjæler med sin nyeste Ipad-app – et trekkspill – i kveldens mest spotske innslag: at vi trenger en app for å løse alle våre problemer.

En darling kunne vært drept: Mannens julegavekjøp. Den har jeg hørt før. Og likevel: Også da lo vi.

Video - Aftenbladet: "Får du app-sangen på hjernen?"

Regn frå lyktestolpar - Stavanger konserthus

blåmann - stavanger konserthus

søndag 9. mai 2010

"Mange slags takk" (Ole Paus)

Enkelt opptak fra sesongåpning på Flor & Fjære 8/5-10. Denne sangen demonstrerer den inderlige tonen som finnes i Stavanger-dialekten, som rører oss alle i hjertene våre -f.eks. som uttrykk for total overgivelse overfor vakre kvinner. Den sarte, vàre og ydmyke atmosfæren er overveldende. Ole Paus har noe av det samme.