ÅPNE KONSERTER

Norheim Kirke, Karmøy, 21. februar
Visefestivalen Lucidor, Fredrikstad, 3. mars
Vegårsheihallen, Vegårshei, 20. april (se www.yme.no)
Landsbyhuset, Randaberg 3. mai
Sjømannskirka, New York, NY, USA 29. september
Norsk Høstfest, Minot, North-Dakota, USA 2-4 oktober

"Melankomikkens mestere" Anmeldelse

MELANKOMIKKENS MESTERE
Anmeldelse Stavanger Aftenblad 10/3-12
Tekst: Kristin Aalen
Terningkast: 5

Når Per Henning Uppstad og Odd Ragnar Waade er så deilige å lytte til, skyldes det at de lirker ettertanke inn bak hverdagens fortredeligheter. Samt at de har full kontroll på timing og musikalsk framføring.

Kabaret (premiere)
”Nye Norske Nederlag”
Med:
Per Henning Uppstad og Odd Ragnar Waade
Bass/perkusjon: Geir Otto Wathne
Regi: Heidi Kristing Ommundsen/Kirsten Halle
Medarrangør: Randaberg kommune
Varighet: Knappe 2 timer med pause
Publikum: Ca 60

TUNGENES FYR
Metoden er velkjent fra tidligere show: Waade trakterer gitaren glitrende og synger underfundige strofer i nøye veksling med Uppstads rare fortellinger. Mens Odd Ragnar synger «Kvite linjer tegner seg…» og skildrer vår livs båt som søker trygg havn, serverer Per Henning en merksnodig historie fra jobber der man bes ikke å kjøre firmabilen helt fram. Så vrir han poenget til «foss ikke helt fram» i hvit fyrlyssektor hvis du er til sjøs – da havner du på land. Den virker kanskje uforståelig, ærede leser, men artistene formidler tekstlige detaljer med en perfekt timing som gjør at vi koser oss i Tungenes fyr.

SUVERENT EKSEMPEL
Overskriften «Nye Norske Nederlag” fungerer utmerket da Uppstad & Waades profil er å blottlegge nedturer som de fleste tør kjenne seg igjen i.

Kostelig er historien om svigerinnen og mannen som rotet bort kvitteringen etter å ha bommet på et madrasskjøp på Ikea. Eller hva med Uppstad som stadig løper ut i stillongs for å rekke bossbilen fordi han glemte å sette ut dunken kvelden før? Nummeret er et perfekt eksempel på duoens kjennemerke: Melankomikk. Mens man ser for seg den halvnakne mannen som prøver å bli kvitt ukas søppel synger de to et refreng som dufter av poesi:

«Hold meg fast når stormen kommer settende /
elsk meg gjønå dagen når eg gruer meg for nettene /
dunk meg når du vett eg må stå opp».

Det er lekkert.

HUSK Å LEVE
Det er mulig Uppstad & Waade tar seg en smule vann over hodet når de tidlig i kabareten hevder å ville være slaven fra romerske seiersopptog som skulle rope ut ”Memento mori” – husk at du skal dø. Snarere er tekstene deres en iherdig påminnelse om at vi må våge å leve.

Aldeles nydelig er sangen ”Korfor vil du ikkje udpå her kor det e så fine sand...” der den ene er redd for å svømme der det ikke er bunn, den andre tør ikke elske en kvinne og stole på henne, og der refrenget lover at ”eg ska hålla deg i håndå heile vegen inn til land”.

De to kan se ut som de improviserer, men bak det hele ligger grundig arbeid med tekstene, masse arbeid med framføringen, kombinert med et parodisk talent, enten Waade hermer Eggum, Eidsvåg og Paus, eller Uppstad kjæler med sin nyeste Ipad-app – et trekkspill – i kveldens mest spotske innslag: at vi trenger en app for å løse alle våre problemer.

En darling kunne vært drept: Mannens julegavekjøp. Den har jeg hørt før. Og likevel: Også da lo vi.

Video - Aftenbladet: "Får du app-sangen på hjernen?"

Regn frå lyktestolpar - Stavanger konserthus

blåmann - stavanger konserthus

søndag 29. november 2009

Mer i Stavanger Aftenblad om sangen "Regn Frå Lyktestolpar" 27.11.09

NOEN GANGER fører journalistikk til at man går rundt en stein og får se seg sjøl bakfra. Nei, det er ikke alltid moro, men antakelig fortjent. Forleden hørte jeg en sang som het for eksempel "Koffer regne' det fra lyktestolpane" på NRK Lokalen, og forheksa av oppdagelsesglede forsøkte jeg først å finne ut hvor denne vellyden kom fra. Jeg søkte i Aftenbladet arkiv, men nei da.
Det tok jeg som et varsel om NRKs guddommelige eksklusivitet og skrev et litt ømt og sjølbegeistra skråblikk.


Men: Det finnes to fyrer som heter Uppstad & Waade. I september sendte de CD-en sin til Aftenbladet for å få den anmeldt sammen med en invitasjn til duoens nye forestilling "Fedre på felgen" som ble vist under Humorfestivalen.


Men de to hørte ikke ett ord fra Aftenbladet.  CD-en ble ikke anmeldt og heller ikke revyforestillingen. Der satt de to igjen med den velkjente melankolien: "Vi vet ikke hva vi skal gjøre for å få plata anmeldt i Aftenbladet".


Så åpna de altså papiravisen på kultursidene tirsdag eller noe sånt. Og der sto det om dem, med den romantiske undringen: Hvem kan dette være? Ingenting i Aftenbladets arkiv, ingenting på Google.
Da sendte Waade Ommundsen en mail der det stod litt lakonisk:  "Hei Arild! Artig at du likte vår sang "Regn frå Lyktestolpar". Og så kom hele historien.


Men ikke bare det: NRK Lokalen har fått så mange lytter-reaksjoner at de også har tatt kontakt med med Uppstad og Waade, et fenomen som altså burde ha vært oppdaget for lenge siden.
Hva kan vi lære av dette? Stort sett ingenting. Bortsett fra at det finnes mye fint i skogen. Ikke alt får vi vite om. Og de ukjente kommer bare til å bli flere og flere i årene som kommer.
Journalist Arild Abrahamsen, Stavanger Aftenblad 27.11.2009